Svensk ordbok 2009, webbversion
enk
`
elbiljett
substantiv
~en ~er
enkel|bilj·ett·en
●
biljett för resa i bara en riktning
numera det normala
trafik.
JFR
cohyponym
tur-och-retur-biljett
en enkelbiljett (från ngt) (till ngt)
sedan 1896