Svensk ordbok 2009, webbversion
dill
`
a
verb
~de ~t
dill·ar
●
prata strunt
vard.
komm.
efter ett par öl började han dilla om att flytta utomlands
dilla (om ngn/ngt/att+V/SATS)
sedan 1882
till
dille
Subst.:
vbid1-135206
dillande
;
vbid2-135206
dilleri