Svensk ordbok 2009, webbversion
digra
´
f
substantiv
~en ~er
di·graf·en
●
sekvens av två bokstäver som svarar mot ett enda språkljud
t.ex. sj, ng
språkvet.
sedan åtm. 1965
till
di-
och grek.
graph
´
ein
’skriva’