Svensk ordbok 2009, webbversion
delinkven
´
t
substantiv
~en ~er
de·linkv·ent·en
●
person som har att undergå straff
jur.
yrk.
sedan 1660
ur lat.
delin
´
quens
’som sviker sin plikt’, pres. part. av
delin
´
quere
’fela; förgå sig’