Svensk ordbok 2009, webbversion
dakty
´
l
substantiv
~en ~er
daktyl·en
●
versfot med en betonad stavelse följd av två obetonade
litt.vet.
ordet ”segrare” utgör en daktyl
sedan 1737
av grek.
dak
´
tylos
’finger’; jfr
dadel