Svensk ordbok 2009, webbversion
bäng
`
el
substantiv
~n bänglar
bängl·ar
●
ohyfsad pojke
nedsätt.; mindre brukl.
psykol.
yrk.
SYN.
synonym
slyngel
sedan 1559
av lågty.
bengel
’stor käpp; lymmel’, till
bangen
’slå’; besl. med
2
bang
,
bång