Svensk ordbok 2009, webbversion
bus
`
ka
verb
~de ~t
busk·ar
●
utmärka med ruskor eller buskar
särsk. med avs. på väg på is el. snö
mest histor.
trafik.
buska ngt
sedan 1819
till
buske
Subst.:
vbid1-127910
buskande
,
vbid2-127910
buskning