Svensk ordbok 2009, webbversion
bräckage
[
-a
´
∫
]
substantiv
~t
[-a
´
∫et]
bräck·ag·et
●
brott- eller krosskada
på vara under transport el. lagring
handel.
sedan 1872
efter eng.
breakage
med samma betydelse, till
break
’bryta’; jfr
1
bräcka 1