Svensk ordbok 2009, webbversion
bridong
[
-åŋ
´
]
substantiv
~en ~er
brid·ong·en
●
ledat bett
i ridbetsel
sport.
bridongtygel
sedan 1756
av fra.
bridon
med samma betydelse, till
bride
’tygel’; besl. med fornsv.
breghþa
’svänga; hastigt röra’; jfr
bragd