Svensk ordbok 2009, webbversion
bonmot
[
bå
ŋ
må
´
]
substantiv
~et
,
plur.
~
el.
~er
,
best.
plur.
~en
el.
~erna
bon·mot·et
●
kvick formulering
litt.vet.
sedan 1734
av fra.
bon
mot
med samma betydelse, eg. ’gott ord’; besl. med
motto