Svensk ordbok 2009, webbversion
bonbonjär
[
bå
ŋ
bå
ŋ
jä
´
r
]
substantiv
~en ~er
bon·bonj·är·en
●
konfektskål med lock
kokk.
rum.
sedan 1871
av fra.
bonbonnière
med samma betydelse, till
bonbon
’konfekt’, urspr. barnspråk, till
bon
’god’