Svensk ordbok 2009, webbversion
bevi
`
smedel
substantiv
bevismedlet
,
plur.
~
,
best.
plur.
bevismedlen
be·vis|medl·et
●
typ av juridisk bevisning
såsom vittnesförhör, skriftligt bevis, syn av domstolen etc.
jur.
sedan ca 1825