Svensk ordbok 2009, webbversion
berått
´
adjektiv
,
ingen
böjning
be·rått
särsk. i lagspråk
admin.
jur.
med berått mod
se
mod 2
sedan början av 1300-talet
Skåne-Lagen
fornsv.
beradt
, perf. part. neutr. av
beradha
’rådslå’; jfr
1
råd