Svensk ordbok 2009, webbversion
benedikti`nkloster
äv.
benedikti`nerklosterbenedikti`nerkloster
substantiv benediktin(er)klostret, plur. ~, best. plur. benediktin(er)klostren
bene·dikt·in|klostr·et, bene·dikt·in·er|klostr·et●kloster inom benediktinorden
relig.rum.sedan 1761