Svensk ordbok 2009, webbversion
bee
´
diga
verb
~de ~t
be·ed·ig·ar
●
vanligen perf. part.
försäkra med ed
i juridiska sammanhang
jur.
ett beedigat vittnesmål
beediga ngt
sedan 1624
av ty.
beeidigen
; till
1
ed
Subst.:
vbid1-115085
beedigande