Svensk ordbok 2009, webbversion
auditö
´
r
substantiv
~en ~er
aud·it·ör·en
●
jurist som biträder vid avgöranden av militära disciplinärenden
mest histor.
jur.
yrk.
sedan 1651
via fra. av lat.
audi
´
tor
’åhörare’, till
audi
´
re
’höra’