Svensk ordbok 2009, webbversion
apologet
[
-ge
´
t
]
substantiv
~en ~er
apo·log·et·en
●
person som ivrigt försvarar ngt
t.ex. ett trossystem el. en lära, särsk. kristendomen
relig.
yrk.
sedan 1857
av grek.
apologet
´
es
’försvarare’