Svensk ordbok 2009, webbversion
anakore
´
t
substantiv
~en ~er
ana·kor·et·en
●
person som lever som eremit
av principiella, religiösa skäl
relig.
yrk.
JFR
cohyponym
enstöring
cohyponym
eremit
sedan 1528
till grek.
anakhorei
´
n
’dra sig tillbaka’