Svensk ordbok 2009, webbversion
akropol
[
-på
´
l
]
substantiv
~en ~er
akro·pol·en
●
befäst stadskärna
i antika städer, vanligen på klippa; särsk. i Aten
mil.
rum.
sedan 1887, i formen
akropolis
till grek.
ak
´
ros
’överst’ och
pol
´
is
’stad’