Svensk ordbok 2009, webbversion
iri
´
dium
substantiv
iridiet
el.
~
el.
~et
iridi·um·et
Ir
●
en vit tungmetall
anv. i legeringar med platina
ämne.
sedan 1815
bildn. till grek.
i
´
ris
’regnbåge’